Uten tittel

Dyr er et gjennomgående motiv i Andrea Scholzes kunst. Hun jobber hovedsakelig med skulpturer i keramikk.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Hos Scholze er materialet og den håndverksmessige utførelsen like viktig som selve innholdet i kunstverket. I eventyrene og mytologiske fortellinger blir dyr ofte gitt menneskelige trekk og egenskaper, et grep som brukes for indirekte å si noe om mennesket. Kan vi kanskje finne noe av dette i Scholzes dyreskulpturer? Kunsthistorien selv er full av dyremotiv, og dyrene har hatt ulik symbolsk eller konkret betydning.

Verket til Scholze, Uten Tittel er en gruppe på syv nesten tilnærmet legems store aper i malt keramikk. Apene er plassert på ulike trinn, men likevel ikke så langt unna hverandre, i det innendørs amfiet. Den store trappen og amfiet er det første som møter en når man kommer inn på skolen. Det er et naturlig samlingspunkt på skolen, her kan man observere andre, og selvsagt bli sett av de andre. Amfiet er stort og åpent og man ser ned på det fra flere etasjer. Veldig mye av hverdagens små og store drama kan utspilles her. Scholzes aper oppfører seg nesten som mennesker og har ulike ansiktsuttrykk og kroppsspråk, noe som bidrar til at vi oppfatter dem som enkeltindivider og pirrer vår nysgjerrighet mot dyrene. Ser man amfiet ovenfra eller litt på avstand, vil apene ha blandet seg med elevene og ikke være så lett å få øye på.

Hvordan man omgås skulpturene avhenger av sammenhengen deopptrer i. Scholzes skulpturer ble opprinnelig vist i en stor museumsutstilling,hvor det hersker strenge regler til publikums oppførsel. Enviktig regel er som kjent at det ikke er tillatt å røre de utstilte verkene.Om du da må stå på avstand og observere apene mens de stirrer medtomt blikk tilbake på deg, får du helt annen opplevelse av skulptureneenn om du kan sette deg ned ved siden av en av dem, slik apene erplassert i amfiet.

Planet of the Apes er en amerikansk film fra 1968 (og en nyinnspilling fra 2001) basert på en roman av en fransk forfatter, Pierre Boulle, skrevet på tidlig 1960-tall. Romanen og filmen er en slags science fiction og handler om en planet der nettopp ulike grupper av aper har tatt over kontrollen og har underlagt seg mennesket. Menneskene er blitt slaver for dyrene, som opererer i et strengt hierarkisk system, der de ulike apene innehar ulike roller og funksjoner likt mennesker har i den virkelige verden. Boken var i utgangspunktet ment som en kritisk og satirisk samfunnsdokumentar om hvordan det moderne mennesket har feilet, og den grenseløse troen på at maskiner og teknologi kan erstatte mennesket. Romanen kan leses som en meget dyster fremtidsberetning. Det sies at boken ble skrevet etter at forfatteren hadde observert gorillaer i zoologisk hage, ikke et helt naturlig miljø for i utgangspunktet ville dyr. Dette forteller oss kanskje samtidig noe om dyrenes tilpasningsevne og intelligens.

Scholze sier selv at hun er opptatt av å utforske de dystre sidene ved mennesket. De store, mørke og til dels dystre utseende apene kan tolkes som et symbol på menneskets indre. Man snakker ofte om det dyriske i mennesket, instinkt og handlinger som ikke alltid er like lette å styre eller kontrollere. Apene er utført i keramikk, de er hule og «pelsen» er hard og overflaten ujevn og rå. Materialiteten er fremhevet. Vi skjønner at disse skulpturene ikke er maskinelt masseproduserte, men formet av kunstnerens egne hender. Materialet er ikke underordnet skulpturen, men spiller en like sentral rolle for vår oppfattelse av kunstverket som helhet. 





Man snakker ofte om det dyriske i mennesket, instinkt oghandlinger som ikke alltid er like lette å styre eller kontrollere.





Om kunstneren
ANDREA SCHOLZE (1988) er masterstudent ved Kunstakademiet i Oslo. Hun har allerede stilt ut enrekke ganger, senest ved den store årlige utstillingen Kunsthåndverk ved Kunstindustrimuseet i Oslo.


Publisert 31. mars 2017, oppdatert 5. april 2017.