Før elvenes tid

Ikke alle kunstverk blir trygt plassert innendørs, uten påvirkning av vær og vind og andre uforutsette hendelser. Før elvenes tid er en poetisk tittel på den store skulpturelle installasjonen til Hans Martin Øien.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Det er laget av 38 store lysgrå granittblokker, et naturmateriale der overflaten og fargen over lang tid vil endres i en naturlig prosess, både gjennom vårt bruk og av naturens inngripen. 

Skulpturen bølger nedover en skråning og danner en tribune eller et amfi som kan romme mange mennesker. Formen kan minne om et ark, lagt diagonalt slik at spissene på arket vender i hver sin himmelretning, brettet som et trekkspill. Vi kan også skimte ord som sammen danner et dikt. Det er skrevet av den norske dikteren Øyvind Hånes (f. 1961) og har gitt tittelen til kunstverket. Diktet er gjengitt med håndskrift, frest inn i steinen som et relieff. Det er poetens egen håndskrift og ved å bruke det, gis verket en ekstra personlig dimensjon.  Vi kan se det som et budskap overlevert oss fra to kunstnere, åpent for tolkning. 

Verket er plassert i en skråning som skal fungere som et utendørs amfi. Skulpturens form understreker også funksjonen. Et amfi er en konstruksjon vi kjenner fra Romerriket og det aller mest kjente er Colosseum i Roma. Det er et frittstående bygg uten tak med en scene nederst og med rader av sitteplasser som enten helt omslutter scenen eller former en halvsirkel rund, kjent for utmerkede akustiske forhold. I antikken var de åsted for brutal sportslig aktivitet og underholdning. Vår tids amfi brukes til langt mer fredelige formål, som møteplass for mennesker som er interessert i teater eller musikk, kultur og kunnskap. Verket har med andre ord et nytteaspekt, det er ikke bare en skulpturell installasjon. Vi kan faktisk kalle verket brukskunst.  

På vinteren vil verket gå mer i ett med naturen, fordi det dekkes av snø og is. Strukturen vil kanskje svakt være synlig under snøen. På våren trekker vi nordboende mennesker ut i solen og varmen, og vi trekkes mot disse steinhellene som opplagte sitteplasser i skråningen. Noen får kanskje assosiasjoner til varme svaberg? I motsetning til antikkens amfi der hver stein var ukomfortabel høy og rettvinklet kan man  slappe av i kroppen på en helt annen måte. Sitteplassene er ikke helt rettvinklede og minner dermed mer om organiske former. Vi kan si at  et viktig aspekt ved verket ikke bare er den mentale opplevelsen vi  får – tanker og assosiasjoner. Også den fysiske opplevelsen av verket – hvordan vi sitter eller ligger på det – er sentralt. 

Kunstneren ønsker å gi oss assosiasjoner til rennende vann, men også til tørre elveløp. På denne måten kan verket knyttes til historien i området – Hønefoss som en by med sagbrukshistorie, der naturens forutsetninger ga muligheten for fremveksten av byen. Innbakt i dette ligger også et evighetsperspektiv. Alle steder endres av mer eller  mindre naturlige prosesser, over lang tid. Øiens verk vil også endre karakter gjennom både døgnet og årstidene, gjennom lys, skygge, nedbør og sol. Øien er også opptatt av arbeidsprosessen – det vil si at arbeidet underveis med et kunstverk er like viktig som det ferdige verket. Før elvenes tid er installert på stedet, rett utenfor skolens hovedinngang. Materialet er meislet ut for hånd i Kina av håndverkere i samarbeid med kunstneren. Vi skjønner at det ligger mange timers arbeid bak verket – både arbeidet med steinen, støpningen av fundamentet steinene er plassert på og selve monteringen er utført av  profesjonelle steinhuggere og ingeniører.









Om kunstnerne

HANS MARTIN ØIEN (1964) er utdannet kunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og Wimbledon School of Art i London. Øien er skulptør og mange av hans store arbeider er å finne i det offentlige rom. 
ØIVIND HÅNES (1960) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent. 


Publisert 27. mars 2017, oppdatert 5. april 2017.