Et annet sted

Bjørneboe har for hånd malt kunstverket Et annet sted på et materiale som heter polykarbonat.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Hun har faktisk malt på baksiden, og har derfor jobbet speilvendt. Verket er 11 meter høyt og 3,5 meter bredt, strekker seg over tre etasjer og er installert på stedet.

Et annet sted kan kalles et abstrakt maleri og abstrakte malerier forestiller ikke nødvendigvis noe bestemt. Det er derfor slike verk kalles abstrakte – de forsøker å fange eller formidle noe som ikke kan sees med det blotte øye eller oppleves konkret, slik som en følelse, en fornemmelse, en idé eller en tanke. Nettopp at et maleri kan være så åpent for ulike tolkninger gjør det så spennende og samtidig så frustrerende. Den abstrakte kunstens historie går litt over 100 år tilbake i tid og sprang ut av ønsket om å utforske en ikke-sansbar verden gjennom maleriet. I århundrer hadde billedkunsten konsentrert seg om å reprodusere en illusjon om den virkelige verden, eller konkretisere bibelske eller mytologiske fortellinger. Men i en verden som ble stadig mer kompleks og influert av nye ideer innen filosofi, og vitenskap og preget av teknologiske nyvinninger mente en rekke ulike kunstnere at den nye tiden var best tjent med en ny type kunst. En kan kanskje si at også kunsten var på vei et annet sted enn den hadde vært tidligere. Abstraksjon er en samlebetegnelse på en rekke ulike måter å jobbe på og det finnes derfor ikke bare en type abstrakt maleri.

Vi kan ta utgangspunkt i tittelen for å nærme oss en mulig tolkning. Stedet kan tolkes konkret, men om vi åpner opp for en mer metaforiskeller symbolsk betydning vil verket gi oss mye mer. Vi er på skolen, vier i en by. Er det dette stedet vi vil være? Hvor er vi på vei? I løpet av livet står vi ovenfor en rekke ulike veivalg slik som utdannelse, jobb og familie. Dette er store spørsmål som kan virke både overveldende og vanskelige. Maleriet kan også minne om et kart, et landskap eller en by med mange veier eller muligheter, men med sikkert minst like mange hindre på veien også. Kartet, hvis vi skjønner å lese det riktig, hjelper oss med å finne veien, leder oss i riktig retning enten vi er i en storby eller i ukjent terreng på fjellet. Vanligvis har kart visse punkter som man kan navigere etter som også finnes i det terrenget vi beveger oss i. Bjørneboes maleri har ikke det. Med andre ord må vi finne veien selv. Maleriet kan også minne om elver. Det er et dynamisk bilde – det står ikke stille, det er som om det er konstant bevegelse i motivet. For å kunne se de ulike delene av motivet må vi bevege på oss. Sånn er det jo også med livet, selv om det kanskje ofte føles som om man står på stedet hvil. Å reise fra et sted til et annet kan man altså tolke i overført betydning. Tre år på skolen – på et og samme sted fysisk, men ikke mentalt. På samme måte som det ikke er enkelt å fange hele Bjørneboes verk i et blikk kan man heller ikke fange alle livets ulike veier og veivalg. Det siste man ser når man går ut fra skolen er Bjørneboes verk, og da er man jo virkelig på vei – et annet sted. 







Om kunstneren
ESTHER MARIA BJØRNEBOE (1971) er en billedkunstner som jobber med maleri og tegning. Hun har sin utdannelse fra Statens kunst- og håndverksskole i Oslo, og hun bor og arbeider i Oslo. Ved siden av sitt kunstneriske arbeid har hun også hatt oppdrag som rettstegner for blant annet NRK, Aftenposten og Dagsavisen.  


Publisert 31. mars 2017, oppdatert 5. april 2017.